Velkommen til urett.info

 

 

Disse hjemmesidene inneholder informasjon om urett behandling og ukultur i forvaltningssaker. Dette inkluderer alle deler av offentlig forvaltning1. Selv de såkalte "private" firmaene slipper ikke unna. Selv om de er organisert som aksjeselskap eies mange delvis eller helt av staten2.

Sidene er under stadig utvikling, og mye mangler fortsatt. Arbeidet er ulønnet, og sidene vil derfor bli utviklet over tid.

Positive og negative tilbakemeldinger ønskes. Særlig tips og informasjon relevant til sidene innhold mottas med takk.

 

Nyhetsklipp


   


Publisert fredag 6. oktober 2023

Nobel Fredspris for 2023 tildeles iraneren Narges Mohammadi
Den norske Nobel-kommiteen har bestemt å gi årets fredspris til Narges Mohammadi for hennes arbeid mot undertrykkelse av kvinner i Iran og hennes kamp for å fremme mennesklige rettigheter og frihet for alle. Hennes modige arbeide har kostet mye. Hun er blitt arrestert 13 ganger, dømt 5 ganger der hun skal være fengslet i totalt 31 år og få 154 piskeslag. Hun er idag fortsatt fengslet.


 


 


Publisert fredag 6. oktober 2023

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024
I dag legger regjeringen frem et justert lovforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen. Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger for næringen.
      Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent og at skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader. Grunnrenteskatten får virkning fra 1. januar 2024.


 


 


Publisert fredag 29. september 2023

NAV begrunner avslag for dårlig
Sivilombudet har gått gjennom Navs begrunnelser for avslag på sykepenger og uføretrygd i 100 tilfeldig utvalgte saker. Etter Sivilombudets syn er begrunnelsen i mange avslag utformet i strid med god forvaltningsskikk og svært vanskelig å forstå for mottakeren.
      Det må være en forutsetning at Navs avslag på velferdsytelser begrunnes godt. Det har betydning for tillit til avgjørelsen og for muligheten til å oppdage feil. Plikten til å begrunne vedtak er derfor viktig for rettssikkerheten. For at mottakeren skal kunne klage på vedtaket, må innholdet og begrunnelsen være forståelig, sier sivilombud Hanne Harlem.


 


 


Publisert fredag 15. september 2023

Utenriksminister Huitfeldt uttrykker dobbeltmoral overfor Palestina 
"Tragisk for begge parter at det ikke er etablert en palestinsk stat", uttaler utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding fra Regjeringen etter at hun har besøkt de to landene i forbindelse med 30-års dagen for da Oslo-avtalen ble signert i Washington D.C.
      Samtidig har Palestina etablert statlige institusjoner og har selvstyre. Huitfeldt anerkjenner staten Israel som ble påtvunget av en jødisk invasjonsstyrke i 1947, men nekter å anerkjenne Palestina. I dag har 133 av 193 land anerkjent Palestina som egen stat. Men Norge som selvstendig stat ønsker ikke å ta denne beslutningen fordi vår avhengighet overfor USA er for stor.


 


 


Publisert onsdag 23. august 2023

Kronprinsen åpner verdens største flytende vindkraftverk som er ulovlig bygget
Hywind Tampen er Norges første satsing på vindkraft til havs. Anlegget, som er plassert 140 kilometer fra norskekysten, består av 11 flytende vindturbinar som skal sørge for 35 prosent av kraftforsyningen til de fem Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen. Statsminister Jonas Gahr Støre og kronprinss Håkon Magnus var tilstede under åpningen på Gullfaks C-plattformen.
      Men åpningen har en mørk side. Norge har i mange år ignorert å gjennomføre lovpålagte konsekvensutredninger der trusler overfor naturmiljøet skal utredes. I praksis gjennomføres kun noen av konsekvensutredninger, og da ofte i meget begrenset omfang. Ifølge Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE-direktoratet) er det ikke foretatt konsekvensutredninger på noen av de norske vindmølleanleggene som eksisterer idag.


 


 


Lørdag 22. juli 2023

Postverket anmeldes for neglisjering av NIFFs postboksadresse
Siden 1997 har NIFF hatt sin postadresse knyttet til Lillestrøm postkontor. Postboks 247 har hele tiden vært en felles postboks for flere foreninger. Postboksanlegget var først lokalisert ved to påfølgende postkontoradresser før den ble flyttet til budsenteret. Etter dette ble det som var igjen av postkontoret lagt ned, og postboksanlegget ble flyttet til Kiwi, og deretter Rema 1000.
      I sommer tok Postverket og stengte postboksen. Regningen ble betalt i desember, pengene ble ikke returnert fra Postverket, og ingen melding eller varsler ble sendt foreningene som benytter postboksen, om at den skulle stenges. Samtidig var adressen aktivt i bruk, dvs. Postverket hadde fortsatt Postboks 247 registrert som aktiv hos foreningene. Det var derfor antatt at boksen var à jour og bruksavtalen fortsatt gyldig.
      Postverket begrunner stengingen med at boksleien ble betalt etter forfall, og tar ingen selvkritikk for at de ga inntrykk av at alt var i orden, samt at de i ettertid har fulgt opp saken klønete.
      Nåværende bruker (Kreasjon A/S) ble forespurt om ikke de kunne benytte en annen postboks ved samme anlegg. Men eier Jan Gamre (født 1969) fra Oslo/Strømmen mente det ville være for mye bryderi da de allerede hadde meldt adresseendring. Da hadde de hatt boksen i kun 6 dager. Imidlertid kan ikke NIFF endre på 26 år med opparbeidet postadresse som er trykt i tidsskrifter, bøker, hefter og brosjyremateriell. Så denne investeringen går nå tapt.
     
NIFF har valgt å politianmelde Anneli Lauritsen (født 03.09.1975) ved Postens kundeservice i Kristiansand for flere forhold knyttet til boksleien. Hun var også i fokus i 2013 da de sendte ut ufullstendige og feilaktige fakturaer for boksleie. Rutinene har imidlertid ikke bedret seg de siste 10 årene.
      Urett Forvaltning følger opp saken...


 



 


Anneli Lauritsen fra Postverkets kundesenter. Foto: Privat.
 


Publisert torsdag 29. juni 2023

Fylkesmannens miljøvernavdeling bryter Naturmangfoldloven
Forrige uke kunngjorde Sivilombudsmannen at en av statsforvalterne (de som forvalter Regjeringens interesser i distriktene), i dette tilfellet Fylkesmannens miljøvernavdeling som dekker Hordaland, hr ignorert lovkrav om konsekvensutrening på miljø når det gjelder motorveien vest for Bergen
      Selv om veiutbyggingen allerede er godt i gang, har Sivilombundsmannen for Stortinget trukket tilbake byggeplanen. Dette betyr at veiarbeidet må stoppes.
     
Prosjektet vil beslaglegge urørt natur, og flere kritisk og sterkt truede arter vil bli påvirket negativt. Sivilombudsmannen sier at saken krever en omfattende vurdering etter Naturmangfoldsloven og at de vurderingene mangler. Dette er en feil ved utredningen.
     
Saken blir nå sendt tilbake for ny behandling i kommunen.
Kilde: Nrk.


 


 


Publisert onsdag 31. mai 2023

DnB ga kunde 5,9 millioner ved en tastefeil – kunden frikjent for underslag
NTB melder idag at noen (trolig Stavanger Aftenblad) melder om en mann fra Stavanger er frikjent for underslag etter at han solgte verdipapirer for 5,9 millioner kroner som DnB overførte til ham ved en feil.
      1. februar 2021 fikk mannen i 40-årene verdipapirer for nesten 5,9 millioner kroner overført til sin aksjesparekonto. Verdipapirene kom fra hans egen bank, DNB, som overførte dem til mannen etter at noen i banken hadde tastet ett tall feil. Dagen etter solgte mannen verdipapirene og satte pengene på sparekontoen i samme bank. Mannen ble senere anmeldt og tiltalt for grovt underslag.
      Da saken gikk i Sør-Rogaland tingrett i forrige uke, forklarte mannen at han trodde det var pensjonen hans som hadde kommet inn på kontoen. I tiden før hadde han lest i avisene at alle skulle få tilgang til sin egen pensjonskonto akkurat denne dagen, 1. februar 2021. De to meddommerne, som utgjør flertallet, mener at forklaringen til mannen kan stemme. De mener også at det ville ha vært mer naturlig for mannen å overføre pengene til en annen bank hvis han visste at pengene ikke var hans. Dermed frikjente de mannen.


 


 


Publisert mandag 24. april 2023

Oslo kommune skal forby fortetting
Nå strammer byrådet kraftig inn på hva tomteeiere i hovedstadens villastrøk får lov til å bygge. Nå går de tre byrådspartiene ut og inviterer bystyret til et bredt forlik om nye og strengere regler. Reglene går under navnet småhusplanen.
      Det har vært mye fortetting som folk ikke syns har funka bra. For tett bygging og for mye inngrep i grøntområder og terrenget. Hovedintensjonen er at Oslo skal ta bedre vare på den naturen som finnes i småhusområdene og bevare mer av områdenes karakter. Hovedgrepene er å tillate noe mindre utbygging og ha regler som i større grad sikrer terreng og vegetasjon.
      Noen av reglene som foreslås er
(1) bare 16 prosent av tomta kan være bebygd. I dag er grensen 24 prosent. (2) Minst 60 prosent av tomta skal være fri for terrenginngrep. (3) Forbud mot å fjerne store trær.
      Byrådspartiene argumenterer for at dette gjøres av hensyn til natur og miljø. Men hovedmotivet er nok at mer luft på eiendommen reduserer nabokrangel og merarbeid for kommunen ved søksmål eller endringer i forbindelse med byggeplaner.
Kilde: Nrk, 24. april  2023


 

 

 


Publisert mandag 20. mars 2023

PST ignorerte å følge opp terrortips fra Etterretningstjenesten
Selv om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde fått et varsel fra Etterretningstjenesten om et mulig terrorangrep i Norge, startet ikke PST såkalt avvergende etterforskning. Dette melder Olav Døvik og Christine Svendsen i en artikkel fra Nrk.
      En avvergende etterforskning innebærer at PST har lov til å bruke skjulte metoder som ransaking, avlytting og dataavlesning for å stanse eller avverge en terrorhandling. Mistankegrunnlaget kan da være lavere enn det må være for å starte en vanlig etterforskning. PST går til retten for å få godkjent bruk av skjulte metoder.
      Terskelen for å starte en avvergende etterforskning er at det skal være «rimelig grunn» til å tro at noen kommer til å begå en terrorhandling. Sikkerhetstjenesten må deretter gå til retten for å få en godkjennelse. PST ble varslet om et mulig terrorangrep av E-tjenesten noen dager før Zaniar Matapour skjøt mot flere utsteder i Oslo sentrum. Han drepte to personer og skadet mange flere. PST-sjef Beate Gangås sier til NRK at PST i dagene før angrepet vurderte at vilkårene for å starte en slik etterforskning ikke var til stede.

Kilde: Nrk, 20. mars  2023


 

 

 


Publisert torsdag 10. februar 2023

Politiet er imot skyhøye trafikkbøter
Fra 1. februar ble det betydelig dyrere å bryte trafikkreglene: Satsene for trafikkbøter økte med hele 30 prosent. Bryter du flere regler samtidig, risikerer du en fellesbot på 26.250 kroner.
      Boten henger ikke sammen med forseelsen. Det forteller at dette handler om å dra inn penger, samt få et statsbudsjett til å gå opp.
I høringsnotatet viser regjeringen til at de nye bøtene vil gi en årlig merinntekt til staten på om lag 241 millioner kroner. Beregningen er basert på antall forenklede forelegg utstedt i 2021.
      UP-sjefen sier "
I strafferetten for øvrig tar man hensyn til folks yteevne. Det gjør man ikke her. Det kan oppfattes som urettferdig, fordi straff og forbrytelse skal stå i et visst forhold."
      Når politiet gir høye bøter, og det er praktisk talt umulig å motstride forholdet, da en blir oppfordret til å skrive under boten når den gis, gjør dette i praksis politiet til dommer. Og botens størrelse gjør at den blir mer en straff enn en bot.

Kilde: Nrk, 10. februar  2023


 

 

 


Publisert torsdag 26. januar 2023

Syv års behandlingstid i sak om statsborgerskap
Sivilombudet kom i desember med en uttalelse som gjelder behandlingstiden av en søknad om norsk statsborgerskap og sak om tilbakekall av permanent oppholdstillatelse. Klageren kom til Norge i 2007 på familieinnvandring med moren sin, og søkte om norsk statsborgerskap i august 2015. Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet mistanke om at det kunne være grunnlag for tilbakekall av klagerens permanente oppholdstillatelse i mars 2016. Forhåndsvarsel om tilbakekall ble sendt i august 2022. Statsborgerskapssaken er – godt over syv år senere – fremdeles ikke avgjort.
Kilde: Sivilombudsmannen, 14. desember  2022


 

 

 


Publisert onsdag 25. januar 2023

Screening of the short documentary Oh, Sister!
Fredsprissenteret, som holder til på Vestbanen i Oslo, har i samarbeide med Nobel Women’s Initiative invitert til en spesiell filmvisning i Vika kino.
      Dokumentaren Oh, Sister! handler om seks kvinner som står overfor utfordringene knyttet til den pågående krigen der Russland angrep Ukraina. Filmen dokumenterer  kvinnenes kamp for fred, rettferdighet og frihet i Ukraina. Filmen ble i Norge vist første gang igår.
      Visningen vil bli etterfulgt av en samtale med fredsprisvinner Jody Williams.


 


 


Publisert fredag 17. januar 2023

Datatilsynet kritisk til PSTs planlagte brudd mot EMD og EU-domstolen
Regjeringen har fremmet forslag om at PST skal få hjemmel til å innhente og analysere informasjon fra åpne kilder på internett (regjeringen.no). Regjeringen åpner med dette for at PST skal lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål.
      Datatilsynets syn på forslaget er at det gir for vide fullmakter for innhenting og ikke inneholder tilstrekkelige rettsikkerhetsmekanismer for å sikre borgernes rettigheter. De peker også på at forslaget ikke er i tråd med praksis fra EMD og EU-domstolen
      Datatilsynet mener forslaget ikke bør vedtas, og at rekkevidden og kontrollmekanismene må utredes bedre. I tillegg må det rammes inn av et regelverk som sikrer ansvarlig bruk av kunstig intelligens hos politiet og PST

Kilde: Datatilsynet, 17. januar  2023


 

 

 


Publisert fredag 13. januar 2023

Overtredelsesgebyr til Facebook og Instagram
Selskapet Meta, som eier Facebook og Instagram, har fått overtredelsesgebyr på til sammen 390 millioner euro av datatilsynsmyndigheten i Irland for brudd på personvernforordningen. Det norske Datatilsynet har bidratt aktivt i saksbehandlingen sammen med deres europeiske søsterorganer.
Kilde: Datatilsynet, 5. januar  2023


 

 

 


Publisert lørdag 10. desember 2022

Nobelinstituttets nye pressekontakt nekter media tilgang til Nobel fredspris forumet
Erik Aasheim, som er Nobelinstituttets nye mediekontakt, nekter å gi Urett Forvaltning tilgang til Nobel fredspris forum. Dette til tross for at forumet tidligere har hatt dårlig pressedekning. Urett Forvaltning har vært på forumet to ganger tidligere, og da var det henholdsvis kun en og to andre media tilstede. Og plassen media hadde til disposisjon kunne romme 20-30 fotografer. Samtidig så skriver Aasheim at Urett Forvaltning ikke regnes som presse. Dette til tross for at de en rekke ganger tidligere har akkreditert oss til alle deres arrangement.
      Vi prøver å få klarhet i denne nye forskjellsbehandlingen, og har bedt om et intervju med Aasheim etter at Oslo Peace Days er over. Men mange av instituttets ansatte er kun engasjert i dagene rundt fredsprisutdelingen. Så dette kan bli vanskelig. Saken vil følges opp.


 

 



Erik Aasheim er blitt Nobelinstituttets nye pressekontakt. Foto: Ukjent. Kilde Wikipedia.


Publisert tirsdag 6. desember 2022

Urett Forvaltning følger fredsprisuka på nært hold
Siden 2008 har Urett Forvaltning fulgt arrangementene tilknyttet Nobels Fredspris. Det skjer mye de dagene fredsprisvinneren oppholder seg i Oslo. De siste årene har dette utviklet seg til å bli Oslo Peace Days der Nobelinstituttet, Fredsprissenteret på Vestbanen, Universitetet i Oslo, PRIO og Oslo kommune i varierende grad er involvert. I år starter arrangementene med UiO sitt årlige menneskerettighetspris som utdeles den 5. desember, og avsluttes med åpningen av fredsprisutstillingen på Vestbanen 11. desember kl. 1630.
      Urett Forvaltning følger logistikken og organiseringen knyttet til arrangementene disse 7 dagene. Fredsprisen skal være politisk uavhengig, men samtidig involveres Regjeringen, Utenriksdepartementet, Oslo kommune og mange andre aktører. Dette sammen med at fredsprisvinneren alltid arbeider med konfliktfylte temaer, gjør arrangementene spesielt interessante.
      Vi arbeider med en rekke artikler knyttet til fredsprisen gjennom årene, og meningen er at dette skal munne ut i en bok. Samtidig arbeider vi med en egen web-side som hvert år skal belyse årets arrangement, og at informasjonen vil vær tilgjengelig også etter at arrangementene er avsluttet.


 





Urett Forvaltning har siden 2008 fulgt arrangementene i Oslo knyttet til fredsprisutdelingen. Her er Gjerde sammen med Leo Likozar i Oslo rådhus 10. desember 2011. Foto: Leif Yngve Gjerde.


Publisert tirsdag 16. august 2022

Trøgstad Sparebank utpresser kunder til å bli totalkunder
Bankenes funksjonalitet og servicenivå er gradvis blitt redusert gjennom mange år. For det første er nesten alle banker omgjort til finansinstitusjoner med rådgivere. En bank skal kunne utføre vanlige banktjenester, men dette er blitt en saga blott de fleste steder. Digitalisering, automatisering og bruk av upersonlige kundesentre sparer bankene for kostnader. Samtidig bruker de antiterrorlov og annet regelverk som påskudd for å legitimere deres endrede praksis og behandling av kundene. Men det er bankene selv (bransjen) som velger å imøtekomme regelverket på en slik måte at det kommer banken til fordel.
      En privatkunde fikk ufrivillig slettet sin konto i DnB fordi pass ikke var fremvist for banken hurtig nok (fremvisning er gjort to ganger tidligere). I praksis betød dette at personen kun hadde konto i Trøgstad Sparebank der han disponerer både en privatkonto og to foreningskontoer. Mangeårig kunderådgiver Sylvi Kolding nektet å utstede ny BankID til tross for at han var kunde. Beskjeden var at han ikke benyttet banken tilstrekkelig nok, og at kunden må opprette et nytt kundeforhold med den andre banken for så å få BankID fra DnB.
      Mer om saken
kommer i vår nett-tidsskrift Urett Forvaltning.


 

 




Mangeårig kunderådigiver Sylvi Kolding i Trøgstad Sparebank nektet nylig en kunde å få BankID fordi han ikke benyttet banken nok. Foto: Ukjent.


Lørdag 2. juli 2022

Nytt regelverk strammer inn mulighet for bankene og nekte nye kunder
Datatilsynet meldte i går i en pressemelding om en ny kredittopplysningslov med tilhørende forskrift som trådte i kraft den 1. juli. Samtidig ble overgangsbestemmelsene om behandling av personopplysninger opphevet. En del av bestemmelsene i den tidligere standardkonsesjonen og personopplysningsforskriften er videreført, slik som kravet til saklig behov for utlevering av kredittopplysninger.
      Finansinstitusjoner som Blaker Sparebank, Strømmen Sparebank og Askim & Spydeberg Sparebank har benyttet kredittopplysninger på privatpersoner som grunnlag for å åpne konto for privatpersoner eller organisasjoner. Men for å benytte en brukskonto med debetfunksjon krevers dekning på konto for å kunne benyttes. Slike kontoer kan vanskelig missbrukes. Samtidig er en bankkonto en forutsetning for at folk skal kunne få jobb, eller for at en organisasjon skal kunne eksistere.
      Nå kan ikke bankene bruke kredittvurdering av potensielle kunder som grunnlag for å nekte åpning av konto. Vurderingen regnes som usaklig grunnlag og er således lovstridig.
Mer om de endringene kan leses hos Datatilsynet.


 





Grete Elverhøi Jensen i Blaker Sparebank nektet i 2020 en forening å åpne brukskonto basert på kredittopplysninger knyttet til en privatperson. Denne praksisen er ulovlig, og omhandles av det nye regelverket. Foto: Ukjent


Publisert mandag 14. februar 2022

Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt
Tre italienske jegere ble kontrollert på ferjeavgangen i Kristiansand fredag 29. oktober. Politiet hadde fått tips om trostejakt i Agderfylkene. Statens naturoppsyn, politiet og Tolletaten hadde i en koordinert aksjon fulgt opp saken til tross for at trostejakt er tillatt i Norge, og det var ingen mistanke om ulovlig jakt. Ved jegernes avreise ble fangsten kontrollert. Av 2.027 skutte trost var de fleste rødvinge- og gråtrost. Begge er jaktbare arter. Jegerne var registrerte og godkjente. Også grunneiers tillatelse var innhentet. Men 2% av trostene tilhørte artene svarttrost og måltrost, en av våre vanligste arter. Imidlertid har disse to artene et automatisk vern. En relativt liten bifangst som ikke ble skutt med hensikt, resulterte i 45.000 i forelegg. Ifølge Store Norske Leksikon er det å vedta et forelegg ikke en innrømmelse av straffeskyld, men samtidig regnes det som en dom.
      Mer om saken kan leses i nett-tidsskriftet Nordisk Naturforvaltning idag.


 






Disse fuglene betegnes som beslaget fra Kristiansand. Men 98% av disse var ikke en del av beslaget. Foto: Ukjent (Tollvesenet)


Publisert tirsdag 11. januar 2022

Værvarsling blir meningsløst med politiske grenser
Stortingets tvangssammenslåing av fylker har ført til mye kritikk. Dels fordi dette ble gjort mot resultatene i folkeavstemningene, men også fordi disse ikke er funksjonelle. Grensene er ikke de samme som f.eks. Politi, Tollvesen, Skatteetatene, valgkretsene, Helsevesenet eller NAV benytter. Alle disse etatene har egne "regioner" der ingen er i samsvar med hverandre.
      Med sammenslåingen har Nrk (NRK) forsøkt å være politisk korrekte. I de fleste sammenheng benytter de den nye standarden for fylkesinndeling. Men disse områdene følger ikke landskap, landsdel eller klimasoner. Det blir derfor vanskelig å forholde seg til detaljer i informasjon når det nevnes Viken og Innlandet. For det første er også Nes på Romerike i innlandet, men i Akershus. For det andre dekker disse to nye fylkene rundt halve Sør-Norge. Det positive med den tidligere fylkesinndelingen var at fylkene var mindre, og således værinformasjon knyttet til disse blir mer nøyaktig ved bruk av den gamle inndelingen. Akershus, Østfold, Vestfold, Oppland og Hedmark er kanskje ikke juridiske og politiske inndelinger i dag. Men de betegner fortsatt samme område i dag som for to år siden. For eksempel er Østfold fortsatt det samme området som det den gang var.
      NRK skrev i dag «Difor har dei no sett faregrad til oransje for regn i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oppland.» Hadde de benyttet de nye tvangsfylkene ville det ha stått Vestland, Trøndelag og Innlandet fylker. Det må bemerkes at Vestlandet og innlandet er noe annet (en landsdel, samt alt nord og øst for Oslo er i innlandet).
      Det antas at hverken Hadeland eller Røros, som begge ligger i innlandet (ikke Innlandet) neppe blir berørt av ekstremværet "Gyda".


 

 




Nrk (NRK) hadde dette kartet vist under sendingen til Dagsrevyen. Delvis har de fulgt de nye fylkesinndelingene, og delvis ikke. Foto: Skjermbilde.


Publisert tirsdag 11. januar 2022

Nyhetsklipp introduseres på urett.no sin startside
Vi starter nå med nyhetsklipp på vår startside. Innholdet er skrevet av oss (Leif Yngve Gjerde), men har fokus på aktualiteter nylig omtalt i norske media. Vi kommer til å prioritere saker om trusler mot demokratiet, overvåking og mobbing. Det er topp-politikere samt departementene og den utøvende makt som særlig står sentralt.
      Hyppigheten vil variere etter kapasitet og mengden av aktuell stoff. Men det antas 1-3 ganger pr. måned. Nyhetsklippene vil senere samles opp og publiseres i Urett Forvaltning, trolig ved slutten av hvert år. Dette for å gi artiklene gode referanser som kan fremskaffes etter behov (i motsetning til avisene som har dynamiske artikler som stadig endrer innhold og sluttadresse). Det vil bli gjort et forsøk på at disse nyhetsklippene skal være lange nok til å tolkes som notiser eller kortartikler.

 





Politikere på stortinget er en del av målgruppen til Urett Forvaltning. Foto: Leif Yngve Gjerde.


Ansvarlig redaktør: Leif Yngve Gjerde. E-post: post@urett.no. Postadresse: Postboks 394, N-2001 Lillestrøm. (ikke storkommunen!)