Nyhetsklipp
|
|
|
|
Publisert fredag
27.
desember 2024
Israel
angriper FN i Jemen
▲
FN-delegasjon
skulle til å reise fra Jemen med fly da et israelsk luftangrep rammet Sanaa
lufthavn. Ett besetningsmedlem ble skadet i angrepet. En talsperson for FN
bekrefter overfor nyhetsbyrået AP at den skadde tilhører FNs humanitære
flytjeneste.
FNs generalsekretær António Guterres fordømmer den økende volden mellom
Jemen og Israel. Han omtaler de siste angrepene som «særlig alarmerende». FN
advarer også om at situasjonen kan føre til en alvorlig humanitær krise. Flere
viktige innfartsveier for nødhjelp har nemlig blitt ødelagt i angrepene. Jemen
er det fattigste landet i den arabiske verden, og har vært herjet av borgerkrig
siden 2014.
Israel har siden Hama's forsvarsangrep mot de okuperte israelske områdene
i oktober 2023, gradvis økt angrepene mot nesten alle sine naboland. Dette
inkluderer Libanon, Palestina, Syria, Jemen og Iran.
|
|
|
|
Publisert tirsdag
24.
desember 2024
Trøgstad Sparebank terroriserer kunder som ønsker kontantbruk
▲
Bankene har de siste årene
redusert og vanskeliggjort muligheten for at folk skal kunne benytte
tradisjonelle banktjenester i over skranke i bank. Først var det ikke-kunder som
ble nektet tjenester, men senere også egne kunder i økende grad. Den siste
tjenesten hos Trøgstad Sparebank - innskudd og uttak fra bankens kontoer
- ble gjennomført rett før Jul. Banken hilste kunden med at han ikke er
velkommen tilbake til å gjennomføre slike tjenester i framtiden, da de vil nekte
denne muligheten. En rutine banken har enkle rutiner for å gjøre.
Norske kontanter er tvingende betalingsmidler i
Norge. Det er Regjeringen gjennom Norges Bank som utsteder kontanter.
Siden har det kommet direktiv to ganger som understreker at banker skal tilby
tradisjonelle banktjenester over skranke. Trøgstad Sparebank (sammen med
de fleste andre norske bankene) flyttet denne tjenesten fra alle sine fire
filialer til hovedbanken i Skjønhaug. Så da fikk kundene over 2 timers reisetid
for å gjøre innskudd eller uttak. Nå har banken lukket dørene for godt for
Norges 600.000 brukere som ikke ønsker eller kan benytte digitale løsninger.
Ifølge Regjeringen er det fortsatt 600.000
nordmenn som ikke benytter digitale løsninger. Løsningen som Trøgstad
Sparebank gir folk som ikke kan eller ønsker digitale løsninger, er å skaffe
seg et digitalt bankkort! Samtidig oppgir banken selv at hver enkelt kunde er
viktig for dem. Målet til Trøgstad Sparebank er å gi et komplett tilbud
som kunden har behov for, samt være kortreist og lokalt (iflg. bankens egen
web-side).
Det må bemerkes at sparebankene i Norge eies av
egne kunder. De skal ikke drives på ren profitt, men være et tilbud til lokale
borgere i kommunen.
|
|
|
|
Publisert lørdag
2.
november 2024
FNs
internasjonale dag mot forbrytelser mot journalister
▲
Drap er den mest ekstreme formen for
mediesensur mot journalister. I tillegg finnes det flere andre forbrytelser
journalister blir utsatt for, som for eksempel trusler, trakassering, vold,
kidnapping, ulovlig fengsling og tortu
I årene 2006-2023 har over 1600 journalister blitt drept for å ha
rapportert nyheter og brakt informasjon ut til publikum,
ifølge UNESCO. Ni av ti journalistdrap blir ikke oppklart, og de skyldige
slipper derfor unna uten straff.
Israels holdning overfor journalister etter Israels hevnaksjon fra Hama's
angrep i oktober 2023 har vært gjenstand for kritikk mange ganger. Minst146
journalists er blitt drept av Israel, hvorav flere direkte henrettet på åpen
gate. International Federation for Journalists melder at dette er den blodigste
perioden i journalistikkens historie.
FNs generalforsamling erklærte 2. november som «Internasjonal
dag for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister» i
resolusjon A/RES/68/163. Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å innføre
konkrete tiltak for å bekjempe straffrihet. Datoen er til minne om de to franske
journalistene som ble drept i Mali 2. november 2013.
|
|
|
|
Publisert lørdag
5.
oktober 2024
Ny lov
støtter nok en gang kontantbruk
▲
Undersøkelser tyder på at så mange som 600 000 nordmenn ikke er digitale, av
ulike årsaker. Regjeringen mener disse gruppene må ha samme mulighet til å
betale som alle andre, og har derfor sørget for at retten til å betale med
kontanter styrkes.
Stortinget vedtok i juni regjeringens forslag til endringer i
finansavtaleloven. Endringene styrker forbrukernes rett til kontant betaling og
vil gjøre reglene enklere å forstå og praktisere for både kunder og
næringsdrivende.
Endringene trådte ikraft den 1. oktober.
Kilde:
Regjeringen Støre
|
|
|
|
Publisert torsdag
12.
september 2024
FN eksperter oppmaner Israel å stanse drap
og terrorisering av journalister
▲
Idag fordømte
FN-eksperter trakassering og voldelige episoder som israelske militæret har
utøvet overfor journalister i den okkuperte Vestbredden, i forbindelse med
militærets offensiv som startet 27. august.
Minst tre episoder har oppstått
i september, der israelske sikkerhetsstyrker har skutt mot journalister og deres
kjøretøy. Episodene fant sted mens journalister rapporterte om
militæroperasjonene og sivile drap. Disse episodene fant sted i Jenin og Tulkram
der minst 4 journalister er skadet, til tross for at deres de bar godt merkede
pressejakker.
Siden 27.
august er journalister, inklusiv et team fra Al Jazeera , blitt hindret
i å utføre deres arbeide, samt blitt tvunget til å forlate omrpådet under
trussler fra det israelske militære. I et tilfelle ble deres telefoner
undersøkt, samt slettet dets innhold.
|
|
|
|
Publisert mandag
26. august 2024
Sivilombudsmannen kritiserer Øst politidistrikt for dårlig
forvaltningsskikk
▲
I to
uttalelser slår Sivilombudet fast at Øst og Sør-Øst politidistrikt bryter god
forvaltnings- og påtaleskikk, både når det gjelder behandlingstid og krav til
foreløpig svar. Øst politidistrikt brukte over fire måneder på å gi klageren
utskrift av saksdokumentene i en henlagt straffesak der han var anmeldt eller
mistenkt. I den andre saken brukte Sør-Øst politidistrikt to og en halv måned på
å gi klageren utskrift av saksdokumenter i tre avsluttede straffesaker der han
har vært mistenkt eller siktet.
I forbindelse med undersøkelsene har ombudet fått inntrykk av at dette er
et problem i flere andre saker og politidistrikter. Ombudet har derfor orientert
Riksadvokaten om uttalelsene.
Hentet fra: Nyhetsbrev fra
Stortingets Sivilombundsmann for Stortinget, uke 35.
|
|
|
|
Publisert fredag
12.
juli 2024
Ønske om om identitetsskjerming for ansatte i
politiet og kriminalomsorgen
▲
Det har vært diskutert de siste årene å skjerme
ansatte i politiet og kriminalomsorgen ved straffesaker. Bakgrunnen er å
beskytte disse fra trakassering og trusler. Men samtidig tas bort et viktig
prinsipp i straffesaker der straffeforfulgte skal kunne møte sin motpart og gi
et reelt forsvar.
Idag er politi også skjermet fra deres identitet
når de er ute og utøver sitt arbeide. Dette betyr at det er vanskelig å
identifisere og straffeforfølge polititjenestemenn når de ikke utfører sitt
arbeide korrekt. Dette har Urett Forvaltning opplevd flere ganger, og eneste
mulighet for identifisering er ved politianmeldelse for deretter å be om innsyn
i saksmappen. Da vil navnene komme fram. Eneste måten og delvis sikre
identiteten til en polititjenestemann i felt er å sørge for lydopptak av alle
samtaler, samt fotografere dem det gjelder.
I dag har ikke politiet plikt til å oppgi navn,
men tjenestenummer, ved politikontroll.
Politiforum ønsker at dette også skal gjelde i det øyeblikket de skal skrive
rapporter.
|
|
|
|
Publisert lørdag
29.
juni 2024
Ulovlig
lang behandlingstid hos Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
▲
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet brukte omtrent tre måneder på å
behandle en parts klage på manglende innsyn i dokumenter i saken sin. Ombudet
kom til at behandlingstiden er ulovlig lang, og at det er grunn til å tro at
lovens krav til behandlingstid har blitt overskredet også i andre klagesaker om
partsinnsyn.
Hentet
fra: Nyhetsbrev fra Stortingets Sivilombundsmann for Stortinget, 28. juni 2024
|
|
|
|
Publisert tirsdag
28.
mai 2024
Etter 77
år velger Norge endelig å anerkjenne Palestina som stat
▲
I mai 1948 overfører Storbritania
kontrollen over Palestina til FN. Ved midnatt for overtakelsen, invaderte
sionistiske styrker området, og proklamerte den som israels. Både "Israel" og
Palestina skulle leve side om side som en tostatsløsning. Men Norge annerkjente
aldri Palestina, og har opp gjennom årene støttet de israelske okupantene med
våpen og teknologi, deriblant fra atomforskningen på Kjeller. Et overveldende
flertall av FN's medlemsland annerkjenner Palestina som stat.
Idag, mer enn 30 år etter mer enn 70 år, annerkjenner Norge, gjennom
Støre-regjeringen, Palestina som stat. Årsaken er nok taktisk for å redde Norges
historiske omdømme. Når Haag-domstolen og en rekke internasjonale organisasjoner
fordømmer folkemordet på palestinerne som startet oktober 2023 av israelske
styrker, og der både Israels president samt tidligere forsvarsminister er
etterlyst av Haag, er det vanskelig for Norge å vise ensidig støtte. Norge eier
Kongsberg-gruppen, og disse leverer også våpen de vet benyttes til Folkemord.
Så etter 70 år har Norge gitt litt til humanitært arbeid i de palestinske
områdene, ytret moderate protester, og annerkjent Palestina som stat.
Regjeringen Støre skriver: "Norge anerkjenner
Palestina som stat i tråd med folkeretten og relevante resolusjoner fra FNs
sikkerhetsråd. Den territorielle avgrensingen mellom staten Palestina og staten
Israel bør basere seg på grensene fra før 4. juni 1967, og demarkasjonslinjen
fra våpenhvileavtalen av 1949, med Jerusalem som delt hovedstad, og med
forbehold om endelig avklaring av grensene inkludert eventuelle avtaler om
landbytte."
Kilde: Regjeringen Støre
|
|
|
|
Publisert torsdag
11.
april 2024
Nektet
studentopphold grunnet manglende norsk bankkonto
▲
Sivilombudet kritiserer
utlendingsforvaltningen i en sak der en student fra USA ikke fikk
oppholdstillatelse i Norge. Studenten søkte om oppholdstillatelse som student (studietillatelse),
og skrev i søknaden at hun ville finansiere studieoppholdet med egne midler. Hun
la ved en utskrift fra sin amerikanske bankkonto. Utlendingsdirektoratet (UDI)
avslo søknaden, og krevde at pengene ble overført til en norsk bankkonto i
søkerens navn. Alternativt kunne hun overføre pengene til en depositumskonto
opprettet av studiestede
Sivilombudets konklusjon er at det ikke er rettslig grunnlag for å kreve
at utlendinger som søker studietillatelse må overføre det aktuelle beløpet til
en norsk konto i eget navn. I slike saker bør forvaltningen vurdere alternative
løsninger. Studenten fikk heller ikke den veiledningen hun hadde krav på etter
forvaltningsloven. Sivilombudet ber UNE om å merke seg ombudets uttalelse, og
legge den til grunn ved behandling av fremtidige saker om studietillatel.
Kilde: Hentet fra: Nyhetsbrev fra Stortingets Sivilombundsmann for Stortinget,
uke 15.
|
|
|
|
Publisert torsdag
21.
mars 2024
Utredning anbefaler ikke full ID-skjerming
av politiet
▲
I dag mottok justisminister Emilie Enger Mehl
utredningen om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen.
Utvalget ble satt ned av regjeringen i februar 2023, og er ledet av professor
Asbjørn Strandbakken.
En undersøkelse Politiforum gjennomførte blant
medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) i fjor, viser at to av tre
politiansatte tar aktivt grep for å skjerme identiteten sin. Ansatte
i politiet har over tid påpekt at de og deres familier utsettes for trusler og
ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet, og har jobbet for å få
skjerme identiteten til ansatte.
Problemstillingen for utvalget har vært hvordan kan man hindre at ansatte
utsettes for hendelser. Hvis de utsettes for hendelser kan det også medføre
beslutningsvegring, man går ikke inn i situasjoner som påkrever rettshåndhevende
myndighet. Det utvalget oppdaget er at en overvekt av sakene, i hvert fall de
som er dokumentert, knytter seg til direkte kontakt mellom politi og publikum.
Slik utvalget ser det, er det ikke knyttet til identiteten, men til funksjonen
som håndhevende myndighet, sa utvalgslederen.
Utvalget foreslår fortatt bruk av tjenestenummer,
men en differensiert praksis der ID-skjerming kan gis i særlige tilfeller.
Kilde: Grindem, Karianne & Vibeke Cederkvist. 2024. Anbefaler ikke
full ID-skjerming. Politiforum: 21.03.2024.
|
|
|
|
Publisert torsdag
1.
februar 2024
Bøter som straff ved forenklet forelegg i
vegtrafikksaker
▲
Fra 1. februar trådte de nye
bøtesatsene ikraft ved forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Disse satsene
er meget høye og ligner mer en straff enn en bot. Hvis du ikke bruker blinklys
kan du få 3.900 kroner i bot. Stopper du ikke for en fotgjenger, kan dette gi
10.200 kroner. Forbikjøring på høyre side på motorvei kan også koste deg 10.200,
mens å overse/kjøre en minirundkjøring som nesten er usynlig koster 8.200
kroner.
Endringen
var ute på høring før den ble innført. Der svarer blant annet sentrale deler av
politiet, Utrykningspolitiet (UP), riksadvokaten, Trygg Trafikk og Norsk
Lastebileier-forbund (NLF) et klart nei til å innføre de skyhøye satsene.
Også Riksadvokaten stiller seg kritisk:
«Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til
forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn
er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter
seg på.»
Regjeringen og Stortinget har gjennom de siste
10-årene økt bruk av økonomisk straff som virkemiddel. Dette er noe en kan
tvangsinndrive, og gir inntekter til staten. Men kritikken har vært stor, både i
Norge og internasjonalt. Det er ikke lov å gi straff uten dom. Men
beløpsstørrelsene i bøtene er så urettmessig store at de mer minner om straff en
noe annet. Samtidig står det i grunnloven at det ikke kan gis økonomisk straff i
form av gjeldsfengsel. Men hvis din økonomi ikke tillater at du betaler boten,
blir du fengslet ved at du får "subsidiær fengselsstraff". Det er nettopp dette
som kritiseres så sterkt internasjonal.
Kilder:
Lovdata og
NRK.
|
|
|
|
Publisert mandag
1.
januar 2024
Demokratiet tilbake i Østfold, Akershus og Buskerud
▲
Fra mandag er region Viken oppløst, og de tvangssammenslåtte fylkene Østfold,
Akershus og Buskerud blir gjenopprettet. Region Viken var et symbol på hvordan
demokratiet kan miste fotfeste i distriktene, når Regjeringen og Stortinget
overkjører folks egentlige ønsker og tradisjoner.
Å
sammenslå kommuner og fylker for å spare penger ved rasjonalisering er en myte.
Befolkningen har aldri i historisk tid vært så høy som nå. Infrastruktur og
kommunikasjon er også på sitt historisk høyeste. Veinett, tog- og
bussforbindelser, telefon og internett har tatt bort alle de tidligere ulempene
for å kunne samarbeide. Så egentlig ligger det til rette for ytterligere
oppdeling av kommuner og fylker.
|
|
|
|
Publisert fredag
6.
oktober 2023
Nobel Fredspris
for 2023 tildeles iraneren Narges Mohammadi
▲
Den norske Nobel-kommiteen har
bestemt å gi årets fredspris til Narges Mohammadi for hennes arbeid mot
undertrykkelse av kvinner i Iran og hennes kamp for å fremme mennesklige
rettigheter og frihet for alle. Hennes modige arbeide har kostet mye. Hun er
blitt arrestert 13 ganger, dømt 5 ganger der hun skal være fengslet i totalt 31
år og få 154 piskeslag. Hun er idag fortsatt fengslet.
|
|
|
|
Publisert fredag
6.
oktober 2023
Regjeringen vil
innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024
▲
I dag legger regjeringen frem et
justert lovforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024.
Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i
vindkraftnæringen. Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden
kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger
for næringen.
Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35
prosent og at skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar
utgiftsføring av investeringskostnader. Grunnrenteskatten får virkning fra 1.
januar 2024.
|
|
|
|
Publisert fredag
29.
september 2023
NAV begrunner avslag for dårlig
▲
Sivilombudet har gått gjennom
Navs begrunnelser for avslag på sykepenger og uføretrygd i 100 tilfeldig
utvalgte saker. Etter Sivilombudets syn er begrunnelsen i mange avslag utformet
i strid med god forvaltningsskikk og svært vanskelig å forstå for mottakeren.
Det må være en forutsetning at Navs avslag på
velferdsytelser begrunnes godt. Det har betydning for tillit til avgjørelsen og
for muligheten til å oppdage feil. Plikten til å begrunne vedtak er derfor
viktig for rettssikkerheten. For at mottakeren skal kunne klage på vedtaket, må
innholdet og begrunnelsen være forståelig, sier sivilombud Hanne Harlem.
|
|
|
|
Publisert fredag
15.
september 2023
Utenriksminister Huitfeldt uttrykker dobbeltmoral overfor Palestina
▲
"Tragisk for begge parter at
det ikke er etablert en palestinsk stat", uttaler utenriksminister Anniken
Huitfeldt i en pressemelding fra Regjeringen etter at hun har besøkt de to
landene i forbindelse med 30-års dagen for da Oslo-avtalen ble signert i
Washington D.C.
Samtidig har Palestina etablert statlige
institusjoner og har selvstyre. Huitfeldt anerkjenner staten Israel som ble
påtvunget av en jødisk invasjonsstyrke i 1947, men nekter å anerkjenne
Palestina. I dag har 133 av 193 land anerkjent Palestina som egen stat. Men
Norge som selvstendig stat ønsker ikke å ta denne beslutningen fordi vår
avhengighet overfor USA er for stor.
|
|
|
|
Publisert onsdag
23.
august 2023
Kronprinsen åpner verdens største flytende vindkraftverk som er ulovlig bygget
▲
Hywind Tampen er Norges første
satsing på vindkraft til havs. Anlegget, som er plassert 140 kilometer fra
norskekysten, består av 11 flytende vindturbinar som skal sørge for 35 prosent
av kraftforsyningen til de fem Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen.
Statsminister Jonas Gahr Støre og kronprinss Håkon
Magnus var tilstede under åpningen på Gullfaks C-plattformen.
Men åpningen har en mørk side. Norge har i mange
år ignorert å gjennomføre lovpålagte konsekvensutredninger der trusler overfor
naturmiljøet skal utredes. I praksis gjennomføres kun noen av
konsekvensutredninger, og da ofte i meget begrenset omfang. Ifølge Norges
Vassdrags- og Energiverk (NVE-direktoratet) er det ikke foretatt
konsekvensutredninger på noen av de norske vindmølleanleggene som eksisterer
idag.
|
|
|
|
Lørdag
22. juli 2023
Postverket anmeldes for neglisjering av NIFFs postboksadresse
▲
Siden 1997 har NIFF hatt
sin postadresse knyttet til Lillestrøm postkontor. Postboks 247 har hele tiden
vært en felles postboks for flere foreninger. Postboksanlegget var først
lokalisert ved to påfølgende postkontoradresser før den ble flyttet til
budsenteret. Etter dette ble det som var igjen av postkontoret lagt ned, og
postboksanlegget ble flyttet til Kiwi, og deretter Rema 1000.
I sommer tok Postverket og stengte postboksen.
Regningen ble betalt i desember, pengene ble ikke returnert fra Postverket, og
ingen melding eller varsler ble sendt foreningene som benytter postboksen, om at
den skulle stenges. Samtidig var adressen aktivt i bruk, dvs. Postverket hadde
fortsatt Postboks 247 registrert som aktiv hos foreningene. Det var derfor
antatt at boksen var à jour og bruksavtalen fortsatt gyldig.
Postverket begrunner stengingen med at boksleien
ble betalt etter forfall, og tar ingen selvkritikk for at de ga inntrykk av at
alt var i orden, samt at de i ettertid har fulgt opp saken klønete.
Nåværende bruker (Kreasjon A/S) ble forespurt om
ikke de kunne benytte en annen postboks ved samme anlegg. Men eier Jan Gamre
(født 1969) fra Oslo/Strømmen mente det ville være for mye bryderi da de
allerede hadde meldt adresseendring. Da hadde de hatt boksen i kun 6 dager.
Imidlertid kan ikke NIFF endre på 26 år med opparbeidet postadresse som er trykt
i tidsskrifter, bøker, hefter og brosjyremateriell. Så denne investeringen går
nå tapt.
NIFF
har valgt å politianmelde Anneli Lauritsen (født 03.09.1975) ved Postens
kundeservice i Kristiansand for flere forhold knyttet til boksleien. Hun var
også i fokus i 2013 da de sendte ut ufullstendige og feilaktige fakturaer for
boksleie. Rutinene har imidlertid ikke bedret seg de siste 10 årene.
Urett Forvaltning følger opp saken...
|
|
Anneli Lauritsen fra Postverkets kundesenter. Foto: Privat.
|
|
Publisert torsdag
29.
juni 2023
Fylkesmannens miljøvernavdeling
bryter Naturmangfoldloven
▲
Forrige uke kunngjorde
Sivilombudsmannen at en av statsforvalterne (de som forvalter Regjeringens
interesser i distriktene), i dette tilfellet
Fylkesmannens miljøvernavdeling som dekker Hordaland, hr ignorert lovkrav om
konsekvensutrening på miljø når det gjelder motorveien vest for Bergen
Selv om veiutbyggingen allerede er godt i gang,
har Sivilombundsmannen for Stortinget trukket tilbake byggeplanen. Dette betyr
at veiarbeidet må stoppes.
Prosjektet vil
beslaglegge urørt natur, og flere kritisk og sterkt truede arter vil bli
påvirket negativt. Sivilombudsmannen sier at saken krever en omfattende
vurdering etter Naturmangfoldsloven og at de vurderingene mangler. Dette er en
feil ved utredningen.
Saken blir nå sendt tilbake for ny behandling i
kommunen.
Kilde:
Nrk.
|
|
|
|
Publisert onsdag
31.
mai 2023
DnB ga kunde 5,9 millioner ved en
tastefeil – kunden frikjent for underslag
▲
NTB melder
idag at noen (trolig Stavanger Aftenblad) melder om en mann fra Stavanger er
frikjent for underslag etter at han solgte verdipapirer for 5,9 millioner kroner
som DnB overførte til ham ved en feil.
1. februar 2021 fikk mannen i 40-årene
verdipapirer for nesten 5,9 millioner kroner overført til sin aksjesparekonto.
Verdipapirene kom fra hans egen bank, DNB, som overførte dem til mannen etter at
noen i banken hadde tastet ett tall feil. Dagen etter solgte mannen
verdipapirene og satte pengene på sparekontoen i samme bank. Mannen ble senere
anmeldt og tiltalt for grovt underslag.
Da saken gikk i Sør-Rogaland tingrett i forrige
uke, forklarte mannen at han trodde det var pensjonen hans som hadde kommet inn
på kontoen. I tiden før hadde han lest i avisene at alle skulle få tilgang til
sin egen pensjonskonto akkurat denne dagen, 1. februar 2021. De to meddommerne,
som utgjør flertallet, mener at forklaringen til mannen kan stemme. De mener
også at det ville ha vært mer naturlig for mannen å overføre pengene til en
annen bank hvis han visste at pengene ikke var hans. Dermed frikjente de mannen.
|
|
|
|
Publisert mandag
24.
april 2023
Oslo kommune skal forby fortetting
▲
Nå strammer byrådet kraftig inn
på hva tomteeiere i hovedstadens villastrøk får lov til å bygge. Nå går de tre
byrådspartiene ut og inviterer bystyret til et bredt forlik om nye og strengere
regler. Reglene går under navnet småhusplanen.
Det har vært mye fortetting som folk ikke syns har
funka bra. For tett bygging og for mye inngrep i grøntområder og terrenget.
Hovedintensjonen er at Oslo skal
ta bedre vare på den naturen som finnes i småhusområdene og bevare mer av
områdenes karakter.
Hovedgrepene er å tillate noe mindre utbygging og
ha regler som i større grad sikrer terreng og vegetasjon.
Noen av reglene som foreslås er
(1) bare 16 prosent av
tomta kan være bebygd. I dag er grensen 24 prosent. (2) Minst 60 prosent av
tomta skal være fri for terrenginngrep. (3) Forbud mot å fjerne store trær.
Byrådspartiene argumenterer for at dette gjøres
av hensyn til natur og miljø. Men hovedmotivet er nok at mer luft på eiendommen
reduserer nabokrangel og merarbeid for kommunen ved søksmål eller endringer i
forbindelse med byggeplaner.
Kilde:
Nrk, 24. april 2023
|
|
|
|
Publisert mandag
20.
mars 2023
PST ignorerte å følge opp terrortips
fra Etterretningstjenesten
▲
Selv om Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) hadde fått et varsel fra Etterretningstjenesten om et
mulig terrorangrep i Norge, startet ikke PST såkalt avvergende etterforskning.
Dette melder Olav Døvik og Christine Svendsen i en artikkel fra Nrk.
En avvergende etterforskning innebærer at PST har lov til å bruke skjulte
metoder som ransaking, avlytting og dataavlesning for å stanse
eller avverge en terrorhandling. Mistankegrunnlaget kan da være lavere enn det
må være for å starte en vanlig etterforskning. PST går til retten for å få
godkjent bruk av skjulte metoder.
Terskelen for å starte en avvergende
etterforskning er at det skal være «rimelig grunn» til å tro at noen kommer til
å begå en terrorhandling. Sikkerhetstjenesten må deretter gå til retten for å få
en godkjennelse. PST ble varslet om et mulig terrorangrep av E-tjenesten noen
dager før Zaniar Matapour skjøt mot flere utsteder i Oslo sentrum. Han drepte to
personer og skadet mange flere. PST-sjef Beate Gangås sier til NRK at PST i
dagene før angrepet vurderte at vilkårene for å starte en slik etterforskning
ikke var til stede.
Kilde:
Nrk, 20. mars 2023
|
|
|
|
Publisert torsdag
10.
februar 2023
Politiet er imot skyhøye trafikkbøter
▲
Fra 1. februar ble det betydelig
dyrere å bryte trafikkreglene: Satsene for trafikkbøter økte med hele 30
prosent. Bryter du flere regler samtidig,
risikerer du en fellesbot på 26.250 kroner.
Boten henger ikke sammen med forseelsen. Det
forteller at dette handler om å dra inn penger, samt få et statsbudsjett til å
gå opp. I høringsnotatet viser regjeringen til at de nye bøtene vil gi
en årlig merinntekt til staten på om lag 241 millioner kroner. Beregningen er
basert på antall forenklede forelegg utstedt i 2021.
UP-sjefen sier "I
strafferetten for øvrig tar man hensyn til folks yteevne. Det gjør man ikke her.
Det kan oppfattes som urettferdig, fordi straff og forbrytelse skal stå i et
visst forhold."
Når politiet gir høye bøter, og det er praktisk
talt umulig å motstride forholdet, da en blir oppfordret til å skrive under
boten når den gis, gjør dette i praksis politiet til dommer. Og botens størrelse
gjør at den blir mer en straff enn en bot.
Kilde:
Nrk, 10. februar 2023
|
|
|
|
Publisert torsdag
26.
januar 2023
Syv års behandlingstid i sak om
statsborgerskap
▲
Sivilombudet kom i desember med
en uttalelse som gjelder behandlingstiden av en søknad om norsk statsborgerskap
og sak om tilbakekall av permanent oppholdstillatelse. Klageren kom til Norge i
2007 på familieinnvandring med moren sin, og søkte om norsk statsborgerskap i
august 2015. Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet mistanke om at det kunne være
grunnlag for tilbakekall av klagerens permanente oppholdstillatelse i mars 2016.
Forhåndsvarsel om tilbakekall ble sendt i august 2022. Statsborgerskapssaken er
– godt over syv år senere – fremdeles ikke avgjort.
Kilde:
Sivilombudsmannen, 14. desember 2022
|
|
|
|
Publisert onsdag
25.
januar 2023
Screening of the
short documentary Oh, Sister!
▲
Fredsprissenteret, som
holder til på Vestbanen i Oslo, har i samarbeide med Nobel Women’s Initiative
invitert til en spesiell filmvisning i Vika kino.
Dokumentaren Oh, Sister! handler
om seks kvinner som står overfor utfordringene knyttet til den pågående krigen
der Russland angrep Ukraina. Filmen dokumenterer kvinnenes kamp for fred,
rettferdighet og frihet i Ukraina. Filmen ble i Norge vist første gang igår.
Visningen vil bli etterfulgt av en samtale med
fredsprisvinner Jody Williams.
|
|
|
|
Publisert fredag
17.
januar 2023
Datatilsynet kritisk til PSTs planlagte brudd
mot EMD og EU-domstolen
▲
Regjeringen har fremmet forslag om
at PST skal få hjemmel til å innhente og analysere informasjon fra åpne kilder
på internett (regjeringen.no). Regjeringen åpner med dette for at PST skal
lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon
til etterretningsformål.
Datatilsynets syn på forslaget er at det gir for
vide fullmakter for innhenting og ikke inneholder tilstrekkelige
rettsikkerhetsmekanismer for å sikre borgernes rettigheter. De peker også på at
forslaget ikke er i tråd med praksis fra EMD og EU-domstolen
Datatilsynet mener forslaget ikke bør vedtas, og
at rekkevidden og kontrollmekanismene må utredes bedre. I tillegg må det rammes
inn av et regelverk som sikrer ansvarlig bruk av kunstig intelligens hos
politiet og PST
Kilde:
Datatilsynet, 17. januar 2023
|
|
|
|
Publisert fredag
13.
januar 2023
Overtredelsesgebyr til Facebook og Instagram
▲
Selskapet Meta, som eier
Facebook og Instagram, har fått overtredelsesgebyr på til sammen 390 millioner
euro av datatilsynsmyndigheten i Irland for brudd på
personvernforordningen. Det norske Datatilsynet har bidratt aktivt i
saksbehandlingen sammen med deres europeiske søsterorganer.
Kilde:
Datatilsynet, 5. januar 2023
|
|
|
|
Publisert lørdag
10.
desember 2022
Nobelinstituttets nye pressekontakt nekter media tilgang til Nobel fredspris
forumet
▲
Erik Aasheim, som er
Nobelinstituttets nye mediekontakt, nekter å gi Urett Forvaltning tilgang
til Nobel fredspris forum. Dette til tross for at forumet tidligere har hatt
dårlig pressedekning. Urett Forvaltning har vært på forumet to ganger
tidligere, og da var det henholdsvis kun en og to andre media tilstede. Og
plassen media hadde til disposisjon kunne romme 20-30 fotografer. Samtidig så
skriver Aasheim at Urett Forvaltning ikke regnes som presse. Dette til
tross for at de en rekke ganger tidligere har akkreditert oss til alle deres
arrangement.
Vi prøver å få klarhet i denne nye
forskjellsbehandlingen, og har bedt om et intervju med Aasheim etter at Oslo
Peace Days er over. Men mange av instituttets ansatte er kun engasjert i
dagene rundt fredsprisutdelingen. Så dette kan bli vanskelig. Saken vil følges
opp.
|
|
Erik Aasheim er blitt Nobelinstituttets nye pressekontakt. Foto: Ukjent.
Kilde Wikipedia. |
|
Publisert tirsdag
6. desember 2022
Urett Forvaltning følger fredsprisuka på nært hold
▲
Siden 2008 har Urett Forvaltning fulgt arrangementene tilknyttet Nobels
Fredspris. Det skjer mye de dagene fredsprisvinneren oppholder seg i Oslo. De
siste årene har dette utviklet seg til å bli Oslo Peace Days der
Nobelinstituttet, Fredsprissenteret på Vestbanen, Universitetet i Oslo, PRIO og
Oslo kommune i varierende grad er involvert. I år starter arrangementene med UiO
sitt årlige menneskerettighetspris som utdeles den 5. desember, og avsluttes med
åpningen av fredsprisutstillingen på Vestbanen 11. desember kl. 1630.
Urett Forvaltning følger logistikken og
organiseringen knyttet til arrangementene disse 7 dagene. Fredsprisen skal være
politisk uavhengig, men samtidig involveres Regjeringen, Utenriksdepartementet,
Oslo kommune og mange andre aktører. Dette sammen med at fredsprisvinneren
alltid arbeider med konfliktfylte temaer, gjør arrangementene spesielt
interessante.
Vi arbeider med en rekke artikler knyttet til
fredsprisen gjennom årene, og meningen er at dette skal munne ut i en bok.
Samtidig arbeider vi med en egen web-side som hvert år skal belyse årets
arrangement, og at informasjonen vil vær tilgjengelig også etter at
arrangementene er avsluttet.
|
|
Urett Forvaltning har siden 2008 fulgt arrangementene i Oslo knyttet til
fredsprisutdelingen. Her er Gjerde sammen med Leo Likozar i Oslo rådhus 10.
desember 2011. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
|
Publisert tirsdag
16.
august 2022
Trøgstad Sparebank utpresser kunder til å bli totalkunder
▲
Bankenes funksjonalitet og servicenivå er gradvis blitt redusert gjennom mange
år. For det første er nesten alle banker omgjort til finansinstitusjoner med
rådgivere. En bank skal kunne utføre vanlige banktjenester, men dette er blitt
en saga blott de fleste steder. Digitalisering, automatisering og bruk av
upersonlige kundesentre sparer bankene for kostnader. Samtidig bruker de
antiterrorlov og annet regelverk som påskudd for å legitimere deres endrede
praksis og behandling av kundene. Men det er bankene selv (bransjen) som velger
å imøtekomme regelverket på en slik måte at det kommer banken til fordel.
En privatkunde fikk ufrivillig slettet sin konto
i DnB fordi pass ikke var fremvist for banken hurtig nok (fremvisning er gjort
to ganger tidligere). I praksis betød dette at personen kun hadde konto i
Trøgstad Sparebank der han disponerer både en privatkonto og to
foreningskontoer. Mangeårig kunderådgiver Sylvi Kolding nektet å utstede ny
BankID til tross for at han var kunde. Beskjeden var at han ikke benyttet banken
tilstrekkelig nok, og at kunden må opprette et nytt kundeforhold med den andre
banken for så å få BankID fra DnB.
Mer om saken
kommer i vår
nett-tidsskrift Urett Forvaltning.
|
|
Mangeårig kunderådigiver Sylvi Kolding i Trøgstad Sparebank nektet nylig
en kunde å få BankID fordi han ikke benyttet banken nok. Foto: Ukjent. |
|
Lørdag
2.
juli 2022
Nytt
regelverk strammer inn mulighet for bankene og nekte nye kunder
▲
Datatilsynet meldte i går i en pressemelding om en ny kredittopplysningslov med
tilhørende forskrift som trådte i kraft den 1. juli.
Samtidig ble
overgangsbestemmelsene om
behandling
av personopplysninger opphevet.
En del av bestemmelsene i
den tidligere standardkonsesjonen og personopplysningsforskriften er videreført,
slik som kravet til saklig behov for utlevering av kredittopplysninger.
Finansinstitusjoner som Blaker Sparebank,
Strømmen Sparebank og Askim & Spydeberg Sparebank har benyttet
kredittopplysninger på privatpersoner som grunnlag for å åpne konto for
privatpersoner eller organisasjoner. Men for å benytte en brukskonto med
debetfunksjon krevers dekning på konto for å kunne benyttes. Slike kontoer kan
vanskelig missbrukes. Samtidig er en bankkonto en forutsetning for at folk skal
kunne få jobb, eller for at en organisasjon skal kunne eksistere.
Nå kan ikke bankene bruke kredittvurdering av
potensielle kunder som grunnlag for å nekte åpning av konto. Vurderingen regnes
som usaklig grunnlag og er således lovstridig.
Mer om de endringene kan leses hos
Datatilsynet.
|
|
Grete Elverhøi Jensen i Blaker Sparebank nektet i 2020 en forening å åpne
brukskonto basert på kredittopplysninger knyttet til en privatperson. Denne
praksisen er ulovlig, og omhandles av det nye regelverket. Foto: Ukjent |
|
Publisert mandag
14. februar 2022
Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt
▲
Tre
italienske jegere ble kontrollert på ferjeavgangen i Kristiansand fredag 29.
oktober. Politiet
hadde fått tips om trostejakt i Agderfylkene. Statens naturoppsyn, politiet og
Tolletaten hadde i en koordinert aksjon fulgt opp saken til tross for at
trostejakt er tillatt i Norge, og det var ingen mistanke om ulovlig jakt. Ved
jegernes avreise ble fangsten kontrollert. Av 2.027 skutte trost var de fleste
rødvinge- og gråtrost. Begge er jaktbare arter. Jegerne var registrerte og
godkjente. Også grunneiers tillatelse var innhentet. Men 2% av trostene tilhørte
artene svarttrost og måltrost, en av våre vanligste arter. Imidlertid har disse
to artene et automatisk vern. En relativt liten bifangst som ikke ble skutt med
hensikt, resulterte i 45.000 i forelegg. Ifølge Store Norske Leksikon er det å
vedta et forelegg ikke en innrømmelse av straffeskyld, men samtidig regnes det
som en dom.
Mer om saken kan leses i nett-tidsskriftet
Nordisk Naturforvaltning
idag.
|
|
Disse fuglene betegnes som beslaget fra Kristiansand. Men 98% av disse
var ikke en del av beslaget. Foto: Ukjent (Tollvesenet) |
|
Publisert tirsdag
11.
januar 2022
Værvarsling blir
meningsløst med politiske grenser
▲
Stortingets
tvangssammenslåing av fylker har ført til mye kritikk. Dels fordi dette ble
gjort mot resultatene i folkeavstemningene, men også fordi disse ikke er
funksjonelle. Grensene er ikke de samme som f.eks. Politi, Tollvesen,
Skatteetatene, valgkretsene, Helsevesenet eller NAV benytter. Alle disse etatene
har egne "regioner" der ingen er i samsvar med hverandre.
Med sammenslåingen har Nrk (NRK) forsøkt å være
politisk korrekte. I de fleste sammenheng benytter de den nye standarden for
fylkesinndeling. Men disse områdene følger ikke landskap, landsdel eller
klimasoner. Det blir derfor vanskelig å forholde seg til detaljer i informasjon
når det nevnes Viken og Innlandet. For det første er også Nes på Romerike i
innlandet, men i Akershus. For det andre dekker disse to nye fylkene rundt halve
Sør-Norge. Det positive med den tidligere fylkesinndelingen var at fylkene var
mindre, og således værinformasjon knyttet til disse blir mer nøyaktig ved bruk
av den gamle inndelingen. Akershus, Østfold, Vestfold, Oppland og Hedmark er
kanskje ikke juridiske og politiske inndelinger i dag. Men de betegner fortsatt
samme område i dag som for to år siden. For eksempel er Østfold fortsatt det
samme området som det den gang var.
NRK skrev i dag «Difor har dei no sett faregrad
til oransje for regn i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og
Oppland.» Hadde de benyttet de nye tvangsfylkene ville det ha stått Vestland,
Trøndelag og Innlandet fylker. Det må bemerkes at Vestlandet og innlandet er noe
annet (en landsdel, samt alt nord og øst for Oslo er i innlandet).
Det antas at hverken Hadeland eller Røros, som
begge ligger i innlandet (ikke Innlandet) neppe blir berørt av ekstremværet
"Gyda".
|
|
Nrk (NRK) hadde dette kartet vist under sendingen til Dagsrevyen.
Delvis har de fulgt de nye fylkesinndelingene, og delvis ikke. Foto:
Skjermbilde. |
|
Publisert tirsdag
11.
januar 2022
Nyhetsklipp
introduseres på urett.no sin startside
▲
Vi starter nå med nyhetsklipp på vår startside.
Innholdet er skrevet av oss (Leif Yngve Gjerde), men har fokus på aktualiteter
nylig omtalt i norske media. Vi kommer til å prioritere saker om trusler mot
demokratiet, overvåking og mobbing. Det er topp-politikere samt departementene
og den utøvende makt som særlig står sentralt.
Hyppigheten vil variere etter kapasitet og
mengden av aktuell stoff. Men det antas 1-3 ganger pr. måned. Nyhetsklippene vil
senere samles opp og publiseres i Urett Forvaltning, trolig ved slutten
av hvert år. Dette for å gi artiklene gode referanser som kan fremskaffes etter
behov (i motsetning til avisene som har dynamiske artikler som stadig endrer
innhold og sluttadresse). Det vil bli gjort et forsøk på at disse nyhetsklippene
skal være lange nok til å tolkes som notiser eller kortartikler.
|
|
Politikere på stortinget er en del av målgruppen til Urett Forvaltning.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
