Nyhetsklipp
|
|
|
|
Lørdag
22. juli 2023
Postverket anmeldes for neglisjering av NIFFs postboksadresse
▲
Siden 1997 har NIFF hatt
sin postadresse knyttet til Lillestrøm postkontor. Postboks 247 har hele tiden
vært en felles postboks for flere foreninger. Postboksanlegget var først
lokalisert ved to påfølgende postkontoradresser før den ble flyttet til
budsenteret. Etter dette ble det som var igjen av postkontoret lagt ned, og
postboksanlegget ble flyttet til Kiwi, og deretter Rema 1000.
I sommer tok Postverket og stengte postboksen.
Regningen ble betalt i desember, pengene ble ikke returnert fra Postverket, og
ingen melding eller varsler ble sendt foreningene som benytter postboksen, om at
den skulle stenges. Samtidig var adressen aktivt i bruk, dvs. Postverket hadde
fortsatt Postboks 247 registrert som aktiv hos foreningene. Det var derfor
antatt at boksen var à jour og bruksavtalen fortsatt gyldig.
Postverket begrunner stengingen med at boksleien
ble betalt etter forfall, og tar ingen selvkritikk for at de ga inntrykk av at
alt var i orden, samt at de i ettertid har fulgt opp saken klønete.
Nåværende bruker (Kreasjon A/S) ble forespurt om
ikke de kunne benytte en annen postboks ved samme anlegg. Men eier Jan Gamre
(født 1969) fra Oslo/Strømmen mente det ville være for mye bryderi da de
allerede hadde meldt adresseendring. Da hadde de hatt boksen i kun 6 dager.
Imidlertid kan ikke NIFF endre på 26 år med opparbeidet postadresse som er trykt
i tidsskrifter, bøker, hefter og brosjyremateriell. Så denne investeringen går
nå tapt.
NIFF
har valgt å politianmelde Anneli Lauritsen (født 03.09.1975) ved Postens
kundeservice i Kristiansand for flere forhold knyttet til boksleien. Hun var
også i fokus i 2013 da de sendte ut ufullstendige og feilaktige fakturaer for
boksleie. Rutinene har imidlertid ikke bedret seg de siste 10 årene.
Urett Forvaltning følger opp saken...
|
|
Anneli Lauritsen fra Postverkets kundesenter. Foto: Privat.
|
|
Publisert torsdag
26.
januar 2023
Syv års behandlingstid i sak om
statsborgerskap
▲
Sivilombudet kom i desember med
en uttalelse som gjelder behandlingstiden av en søknad om norsk statsborgerskap
og sak om tilbakekall av permanent oppholdstillatelse. Klageren kom til Norge i
2007 på familieinnvandring med moren sin, og søkte om norsk statsborgerskap i
august 2015. Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet mistanke om at det kunne være
grunnlag for tilbakekall av klagerens permanente oppholdstillatelse i mars 2016.
Forhåndsvarsel om tilbakekall ble sendt i august 2022. Statsborgerskapssaken er
– godt over syv år senere – fremdeles ikke avgjort.
Kilde:
Sivilombudsmannen, 14. desember 2022
|
|
|
|
Publisert onsdag
25.
januar 2023
Screening of the
short documentary Oh, Sister!
▲
Fredsprissenteret, som
holder til på Vestbanen i Oslo, har i samarbeide med Nobel Women’s Initiative
invitert til en spesiell filmvisning i Vika kino.
Dokumentaren Oh, Sister! handler
om seks kvinner som står overfor utfordringene knyttet til den pågående krigen
der Russland angrep Ukraina. Filmen dokumenterer kvinnenes kamp for fred,
rettferdighet og frihet i Ukraina. Filmen ble i Norge vist første gang igår.
Visningen vil bli etterfulgt av en samtale med
fredsprisvinner Jody Williams.
|
|
|
|
Publisert fredag
17.
januar 2023
Datatilsynet kritisk til PSTs planlagte brudd
mot EMD og EU-domstolen
▲
Regjeringen har fremmet forslag om
at PST skal få hjemmel til å innhente og analysere informasjon fra åpne kilder
på internett (regjeringen.no). Regjeringen åpner med dette for at PST skal
lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon
til etterretningsformål.
Datatilsynets syn på forslaget er at det gir for
vide fullmakter for innhenting og ikke inneholder tilstrekkelige
rettsikkerhetsmekanismer for å sikre borgernes rettigheter. De peker også på at
forslaget ikke er i tråd med praksis fra EMD og EU-domstolen
Datatilsynet mener forslaget ikke bør vedtas, og
at rekkevidden og kontrollmekanismene må utredes bedre. I tillegg må det rammes
inn av et regelverk som sikrer ansvarlig bruk av kunstig intelligens hos
politiet og PST
Kilde:
Datatilsynet, 17. januar 2023
|
|
|
|
Publisert fredag
13.
januar 2023
Overtredelsesgebyr til Facebook og Instagram
▲
Selskapet Meta, som eier
Facebook og Instagram, har fått overtredelsesgebyr på til sammen 390 millioner
euro av datatilsynsmyndigheten i Irland for brudd på
personvernforordningen. Det norske Datatilsynet har bidratt aktivt i
saksbehandlingen sammen med deres europeiske søsterorganer.
Kilde:
Datatilsynet, 5. januar 2023
|
|
|
|
Publisert lørdag
10.
desember 2022
Nobelinstituttets nye pressekontakt nekter media tilgang til Nobel fredspris
forumet
▲
Erik Aasheim, som er
Nobelinstituttets nye mediekontakt, nekter å gi Urett Forvaltning tilgang
til Nobel fredspris forum. Dette til tross for at forumet tidligere har hatt
dårlig pressedekning. Urett Forvaltning har vært på forumet to ganger
tidligere, og da var det henholdsvis kun en og to andre media tilstede. Og
plassen media hadde til disposisjon kunne romme 20-30 fotografer. Samtidig så
skriver Aasheim at Urett Forvaltning ikke regnes som presse. Dette til
tross for at de en rekke ganger tidligere har akkreditert oss til alle deres
arrangement.
Vi prøver å få klarhet i denne nye
forskjellsbehandlingen, og har bedt om et intervju med Aasheim etter at Oslo
Peace Days er over. Men mange av instituttets ansatte er kun engasjert i
dagene rundt fredsprisutdelingen. Så dette kan bli vanskelig. Saken vil følges
opp.
|
|
Erik Aasheim er blitt Nobelinstituttets nye pressekontakt. Foto: Ukjent.
Kilde Wikipedia. |
|
Publisert tirsdag
6. desember 2022
Urett Forvaltning følger fredsprisuka på nært hold
▲
Siden 2008 har Urett Forvaltning fulgt arrangementene tilknyttet Nobels
Fredspris. Det skjer mye de dagene fredsprisvinneren oppholder seg i Oslo. De
siste årene har dette utviklet seg til å bli Oslo Peace Days der
Nobelinstituttet, Fredsprissenteret på Vestbanen, Universitetet i Oslo, PRIO og
Oslo kommune i varierende grad er involvert. I år starter arrangementene med UiO
sitt årlige menneskerettighetspris som utdeles den 5. desember, og avsluttes med
åpningen av fredsprisutstillingen på Vestbanen 11. desember kl. 1630.
Urett Forvaltning følger logistikken og
organiseringen knyttet til arrangementene disse 7 dagene. Fredsprisen skal være
politisk uavhengig, men samtidig involveres Regjeringen, Utenriksdepartementet,
Oslo kommune og mange andre aktører. Dette sammen med at fredsprisvinneren
alltid arbeider med konfliktfylte temaer, gjør arrangementene spesielt
interessante.
Vi arbeider med en rekke artikler knyttet til
fredsprisen gjennom årene, og meningen er at dette skal munne ut i en bok.
Samtidig arbeider vi med en egen web-side som hvert år skal belyse årets
arrangement, og at informasjonen vil vær tilgjengelig også etter at
arrangementene er avsluttet.
|
|
Urett Forvaltning har siden 2008 fulgt arrangementene i Oslo knyttet til
fredsprisutdelingen. Her er Gjerde sammen med Leo Likozar i Oslo rådhus 10.
desember 2011. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
|
Publisert tirsdag
16.
august 2022
Trøgstad Sparebank utpresser kunder til å bli totalkunder
▲
Bankenes funksjonalitet og servicenivå er gradvis blitt redusert gjennom mange
år. For det første er nesten alle banker omgjort til finansinstitusjoner med
rådgivere. En bank skal kunne utføre vanlige banktjenester, men dette er blitt
en saga blott de fleste steder. Digitalisering, automatisering og bruk av
upersonlige kundesentre sparer bankene for kostnader. Samtidig bruker de
antiterrorlov og annet regelverk som påskudd for å legitimere deres endrede
praksis og behandling av kundene. Men det er bankene selv (bransjen) som velger
å imøtekomme regelverket på en slik måte at det kommer banken til fordel.
En privatkunde fikk ufrivillig slettet sin konto
i DnB fordi pass ikke var fremvist for banken hurtig nok (fremvisning er gjort
to ganger tidligere). I praksis betød dette at personen kun hadde konto i
Trøgstad Sparebank der han disponerer både en privatkonto og to
foreningskontoer. Mangeårig kunderådgiver Sylvi Kolding nektet å utstede ny
BankID til tross for at han var kunde. Beskjeden var at han ikke benyttet banken
tilstrekkelig nok, og at kunden må opprette et nytt kundeforhold med den andre
banken for så å få BankID fra DnB.
Mer om saken
kommer i vår
nett-tidsskrift Urett Forvaltning.
|
|
Mangeårig kunderådigiver Sylvi Kolding i Trøgstad Sparebank nektet nylig
en kunde å få BankID fordi han ikke benyttet banken nok. Foto: Ukjent. |
|
Lørdag
2.
juli 2022
Nytt
regelverk strammer inn mulighet for bankene og nekte nye kunder
▲
Datatilsynet meldte i går i en pressemelding om en ny kredittopplysningslov med
tilhørende forskrift som trådte i kraft den 1. juli.
Samtidig ble
overgangsbestemmelsene om
behandling
av personopplysninger opphevet.
En del av bestemmelsene i
den tidligere standardkonsesjonen og personopplysningsforskriften er videreført,
slik som kravet til saklig behov for utlevering av kredittopplysninger.
Finansinstitusjoner som Blaker Sparebank,
Strømmen Sparebank og Askim & Spydeberg Sparebank har benyttet
kredittopplysninger på privatpersoner som grunnlag for å åpne konto for
privatpersoner eller organisasjoner. Men for å benytte en brukskonto med
debetfunksjon krevers dekning på konto for å kunne benyttes. Slike kontoer kan
vanskelig missbrukes. Samtidig er en bankkonto en forutsetning for at folk skal
kunne få jobb, eller for at en organisasjon skal kunne eksistere.
Nå kan ikke bankene bruke kredittvurdering av
potensielle kunder som grunnlag for å nekte åpning av konto. Vurderingen regnes
som usaklig grunnlag og er således lovstridig.
Mer om de endringene kan leses hos
Datatilsynet.
|
|
Grete Elverhøi Jensen i Blaker Sparebank nektet i 2020 en forening å åpne
brukskonto basert på kredittopplysninger knyttet til en privatperson. Denne
praksisen er ulovlig, og omhandles av det nye regelverket. Foto: Ukjent |
|
Publisert mandag
14. februar 2022
Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt
▲
Tre
italienske jegere ble kontrollert på ferjeavgangen i Kristiansand fredag 29.
oktober. Politiet
hadde fått tips om trostejakt i Agderfylkene. Statens naturoppsyn, politiet og
Tolletaten hadde i en koordinert aksjon fulgt opp saken til tross for at
trostejakt er tillatt i Norge, og det var ingen mistanke om ulovlig jakt. Ved
jegernes avreise ble fangsten kontrollert. Av 2.027 skutte trost var de fleste
rødvinge- og gråtrost. Begge er jaktbare arter. Jegerne var registrerte og
godkjente. Også grunneiers tillatelse var innhentet. Men 2% av trostene tilhørte
artene svarttrost og måltrost, en av våre vanligste arter. Imidlertid har disse
to artene et automatisk vern. En relativt liten bifangst som ikke ble skutt med
hensikt, resulterte i 45.000 i forelegg. Ifølge Store Norske Leksikon er det å
vedta et forelegg ikke en innrømmelse av straffeskyld, men samtidig regnes det
som en dom.
Mer om saken kan leses i nett-tidsskriftet
Nordisk Naturforvaltning
idag.
|
|
Disse fuglene betegnes som beslaget fra Kristiansand. Men 98% av disse
var ikke en del av beslaget. Foto: Ukjent (Tollvesenet) |
|
Publisert tirsdag
11.
januar 2022
Værvarsling blir
meningsløst med politiske grenser
▲
Stortingets
tvangssammenslåing av fylker har ført til mye kritikk. Dels fordi dette ble
gjort mot resultatene i folkeavstemningene, men også fordi disse ikke er
funksjonelle. Grensene er ikke de samme som f.eks. Politi, Tollvesen,
Skatteetatene, valgkretsene, Helsevesenet eller NAV benytter. Alle disse etatene
har egne "regioner" der ingen er i samsvar med hverandre.
Med sammenslåingen har Nrk (NRK) forsøkt å være
politisk korrekte. I de fleste sammenheng benytter de den nye standarden for
fylkesinndeling. Men disse områdene følger ikke landskap, landsdel eller
klimasoner. Det blir derfor vanskelig å forholde seg til detaljer i informasjon
når det nevnes Viken og Innlandet. For det første er også Nes på Romerike i
innlandet, men i Akershus. For det andre dekker disse to nye fylkene rundt halve
Sør-Norge. Det positive med den tidligere fylkesinndelingen var at fylkene var
mindre, og således værinformasjon knyttet til disse blir mer nøyaktig ved bruk
av den gamle inndelingen. Akershus, Østfold, Vestfold, Oppland og Hedmark er
kanskje ikke juridiske og politiske inndelinger i dag. Men de betegner fortsatt
samme område i dag som for to år siden. For eksempel er Østfold fortsatt det
samme området som det den gang var.
NRK skrev i dag «Difor har dei no sett faregrad
til oransje for regn i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og
Oppland.» Hadde de benyttet de nye tvangsfylkene ville det ha stått Vestland,
Trøndelag og Innlandet fylker. Det må bemerkes at Vestlandet og innlandet er noe
annet (en landsdel, samt alt nord og øst for Oslo er i innlandet).
Det antas at hverken Hadeland eller Røros, som
begge ligger i innlandet (ikke Innlandet) neppe blir berørt av ekstremværet
"Gyda".
|
|
Nrk (NRK) hadde dette kartet vist under sendingen til Dagsrevyen.
Delvis har de fulgt de nye fylkesinndelingene, og delvis ikke. Foto:
Skjermbilde. |
|
Publisert tirsdag
11.
januar 2022
Nyhetsklipp
introduseres på urett.no sin startside
▲
Vi starter nå med nyhetsklipp på vår startside.
Innholdet er skrevet av oss (Leif Yngve Gjerde), men har fokus på aktualiteter
nylig omtalt i norske media. Vi kommer til å prioritere saker om trusler mot
demokratiet, overvåking og mobbing. Det er topp-politikere samt departementene
og den utøvende makt som særlig står sentralt.
Hyppigheten vil variere etter kapasitet og
mengden av aktuell stoff. Men det antas 1-3 ganger pr. måned. Nyhetsklippene vil
senere samles opp og publiseres i Urett Forvaltning, trolig ved slutten
av hvert år. Dette for å gi artiklene gode referanser som kan fremskaffes etter
behov (i motsetning til avisene som har dynamiske artikler som stadig endrer
innhold og sluttadresse). Det vil bli gjort et forsøk på at disse nyhetsklippene
skal være lange nok til å tolkes som notiser eller kortartikler.
|
|
Politikere på stortinget er en del av målgruppen til Urett Forvaltning.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
