Kan negative erfaringer deles med andre?

Tryg Forsikring protesterer mot forbrukerkritikk på internett.

Jan-Erik Ask

Sendrektighet og en rekke ukorrekte påstander hos forsikringselskapet Tryg Forsikring, som de senere gikk tilbake på, medførte at stiftelsen Norske Naturveiledere ønsket å dele denne erfaringen med andre bileiere. Stiftelsen tilkjennega disse erfaringene på deres nettside som omhandler ris og ros om sine kundeforhold. Når dette ble oppdaget av Tryg Forsikrings fagsjef Ingrid Røssland at saksbehandler Agathe Berge Gundersen sitt navn var nevnt, reagerte de med ønske om at navnet fjernes fra kritikken.

Bruk av "ris og ros" ▲
Misfornøyde kunder vil det alltid finnes. Om kritikken er korrekt eller ikke kan være vanskelig å vurdere for utenforstående. Men er kritikken berettiget, saklig og korrekt, er den både lovlig og konstruktiv det Urett Forvaltning erfarer.
Å ha egne "ris-og-ros" sider er ikke spesifikt regulert av loven så lenge en holder seg innenfor regelverket ellers. Men Markedsføringsloven omhandler dette når det berører kommentarfeltet på leverandørenes egne nettsider. Det finnes faktisk klausuler i loven som forutsetter at hvis en kommentarside settes opp, skal også de negative kommentarene få stå!

Tryg Forsikring ▲
Kritikken fra Tryg Forsikring sin fagsjef Ingrid Røssland (født 25. januar 1965) dreier seg om en 15 linjers beskrivelse under "ris og ros" på hjemmesidene til Norske Naturveiledere. Hun ønsker personopplysninger (navn og fødselsdato) til den omtalte saksbehandler fjernet. Dog opplyser ikke Røssland om hennes fullmakter i saken, eller om hun gjør denne henvendelsen på eget initiativ (uten samtykke fra saksbehandler). Det er nemlig vanskelige å be om sletting for en tredjeperson. Personen det gjelder må som regel ta kontakt selv! Det kan ikke anses som støtende for en person hvis personen selv ikke bryr seg!
Den aktuelle teksten er vanskelig å finne, da det ikke finnes direkte linker til siden, og den er skjult i en underside. Teksten som omtales av Røssland er kun på tre av 15 linjer:
«Vårt selskap er IF Skadeforsikring, mens motparten benytter det danske Tryg Forsikring med kontor i Bergen. Det har vært utallige e-post utvekslinger mellom IF, Tryg og Naturveilederne. Først påstod saksbehandler Agathe Berge Gundersen (født 21. juni 1977) fra Tryg Forsikring at skaden var bilen som kjørte foran sitt ansvar. Senere endret de dette til 50/50, før de til slutt innrømmet fullt ansvar.»

Ikke ulovlig med direkte kritikk ▲
Faktaopplysninger som ikke strider mot eksisterende lovverk er ikke ulovlig å publisere i Norge. Strafferettslig ligger ansvaret hos individet (personen), uansett om det gjøres på vegne av en annen person eller bedrift. I denne saken har Røssland faktisk ikke oppgitt en ansvarlig overordnet, eller at kritikken skal rettes mot administrasjonen. Således har hun opprettholdt antagelsen av at saksbehandler er ansvarlig. Dette understrekes ved at Røssland sier saksbehandler tar selv beslutningene og at hun som fagsjef ikke kan legge seg opp i saksbehandlers anliggender.

Personopplysninger og bilder ▲
Der personer selv bevisst gjør seg tilkjenne kan ikke regne med å opprettholde sin hemmelig identitet. Dette dreier seg f.eks. om offentlige tjenestemenn i tjeneste i det offentlige rom. Også bilder som gjøres tilgjengelig på facebook, eller arrangement som 17-mai feiringen, må en regne med at sitt bilde kan bli benyttet uten samtykke.
Urett Forvaltning har undersøkt om hva som kan skrives på nettet om en person...

Kritikk kan ramme feil person ▲
Det er i Norge mange som har navnesøsken. Dette kan være folk fra samme familie, eller folk uten noen tilknytning til hverandre. I gamledager ble navnet knyttet til bosted. Selv om dette er bedre, kan også her gjøres forvekslinger, særlig med vanlige navn. Dog er det idag få som holder seg på sitt fødested hele livet, og følgelig bosted vil være en unøyaktig benevnelse. Særlig når de fleste bor i de større byene/tettstedene der muligheten for mange navnesøsken er desto større.
Når det gjelder Ingrid Røssland, så er det minst to med nøyaktig samme navn i Norge. En er født i 1929, og en er født den 25. januar 1965. Det kan finnes ytterligere flere. Men navn som er sjeldne kommer ikke fram av statistikken til Statistisk Sentralbyrå, mens Skatteetatens Folkeregister oppgir ikke slik informasjon. Det er imidlertid kun den siste av de to personene ovenfor som er fagsjef hos Tryg Forsikring.
Personopplysningsloven definerer hva og hvordan en kan oppbevare informasjon om en person. Men navn og fødselsdato er ikke hemmelige personopplysninger. Disse ligger offentlig tilgjengelig en rekke steder, inklusiv på internett.

Har nyhetsverdi for forbrukere ▲
I telefon med Datatilsynets veiledningstjeneste får Urett Forvaltning opplyst at lover og forskrifter er generelle, og det må derfor ofte vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt loven kommer til anvendelse eller ikke. Ofte vil sædvane (praksis) eller konkrete dommer gi presidens for hvordan enkelte saker skal tolkes.
Men med det som bakgrunn sier tilsynet at det i utgangspunktet ikke er forbudt å si sin mening om enkeltpersoner, som følgelig må inkluderes i teksten. Personopplysningsloven gir dessuten unntak for bl.a. journalistiske formål, og en trenger ikke direkte å være journalist for at denne skal komme til anvendelse. Tekst med opinionsdannende formål, dvs skal bidra til å opplyse, gjør dette til et journalistisk innhold. Samtidig nevner Grunnlovens §100 om ytringsfriheten.
"Ris-og-ros" siden har nyhetsverdi for forbrukere. Konteksten (en generell hjemmeside til en forening) og selve kritikken her viser at hensikten ikke er å trakassere. Det er ikke brukt sjikanerende ord eller usakligheter som negative adjektiver.

Referanse: Ask, Jan-Erik. 2017. Kan negative erfaringer deles med andre? Tryg Forsikring protesterer mot forbrukerkritikk på internett. Urett Forvaltning 2017-02-13. ISSN 1890-484X
Publisert: 13/02-2017. Forfatter: Jan-Erik Ask. Utgiver: Stiftelsen mot urett behandling og ukultur i forvaltningsorganer (SUBUF).
Tittel: Kan negative erfaringer deles med andre? Tryg Forsikring protesterer mot forbrukerkritikk på internett.
URL-adresse: http://www.urett.info/urett-forvaltning/2017-02-13/
Utskriftsvennlig særtrykk (pdf)

Vises siden uten frames? Klikk her

Det finnes flere i Norge som heter Ingrid Røssland, men kun én som er født 25. januar 1965.

Datatilsynet skriver på sin hjemmeside:
«Fødselsnummer er et unikt identifiseringsnummer som alle mennesker som blir født eller som bosetter seg i Norge blir tildelt av staten. Nummeret regnes ikke som en sensitiv personopplysning og er ikke taushetsbelagt.»